Taktekking

På hyttefeltet vårt er det stort sett takshingel som er gjengs. Det finnes noen tømmerhytter med torv på taket, men det er ikke noe for oss, så vi går for shingel fra Isola. 

Da vi besøkte hytta på fredag gjorde snekkeren oss oppmerksomme på at det bare var sendt tre ruller med underlagsbelegg. Vi antok at det var en tabbe som ville bli rettet opp raskt, men så viste det seg at Ranahytta har valgt å ikke bruke underlag under shingelen, bortsett fra i gradrennene. Det er det nemlig ikke krav til lenger, nå er det greit å legge den rett på finerplatene. Akkurat det var ikke vi mye begeistret for. 

Da vi kjøpte huset vårt for noen år siden antok vi at alt var i skjønneste orden med taket. Det var jo bare noen få år gammelt. Dessverre viste det seg at arbeidet var gjort så dårlig at absolutt hele taket måtte rives og bygges opp igjen helt fra grunnen av. Det eneste som kunne gjenbrukes var takstolene. 

Hele prosessen kostet naturlig nok en liten formue, og det er grunnen til at vi først nå har kunnet ta oss råd til å bygge hytte, selv om vi har eid tomta i flere år. Da takmarerittet sto på som verst, dukket det nemlig opp den ene uforutsette utgiften etter den andre. 

Man kan trygt si at brent barn skyr ilden - eller i vårt tilfelle vannskaden - så det kom ikke på tale å droppe et så enkelt tiltak for å sikre mot vanninntrengning. 

Men så var det kostnaden, da. Den må vi jo ta selv. De koster jo en del de rullene der, og vi måtte ha seks av dem. I tillegg kommer en del tusen for arbeidet. 

Sukk! Men et par titusener blir vel  å regne som en pølse i slaktetida i en slik byggeprosess, og vi vet av erfaring at kostnaden blir vesentlig høyere om man må rette opp skader, så for oss var den ekstra sikkerheten verd pengene.

Rullene ble hasteinnkjøpt i dag, og kjørt i full fart opp til tomta der snekkerne ventet. Det høljregnet igjen, og det er meldt snø og sludd en uke framover, så det haster med å få taket tett. 

I tillegg har vi slitt med å få tak i Isola ventilasjonshette og mansjett. Isolafabrikken ligger jo i nabobyen, og en kjapp telefon til dem bekreftet at joda, de hadde begge deler på lager. Men det var helt uaktuelt for dem at vi som privatpersoner kunne dra dit å handle direkte. Problemet vårt nå er at de byggevareforhandlerne vi har spurt om å bestille nekter å gjøre det, fordi de må bestille en hel eske. Hmm, det var et uventet problem, for å si det slik.

Akk ja, vi får bare ringe videre i morgen og satse på det beste. 

Rapport fra tåkeheimen

Yr.no bomma stygt med værmeldingen sin i dag. Selv når tåka lå tjukk som graut over store deler av nedre Telemark insisterte de på at det var strålende sol. Men vinden meldte de i alle fall riktig, det var ikke et vindpust å spore. 

Vi valgte likevel å trosse rått og fuktig vær, og prøve oss på å beise en liten vegg til. Nesten alt treverket er gjennomfuktet, men akkurat den ene kroken i le er sånn passelig tørr. 

Beisen vi la på i går er fremdeles klissvåt, og utrolig nok drypper den ennå. 

Det var ikke så veldig trivelig å jobbe i dette været. Man holder stort sett varmen når man jobber, men så fort man står stille litt så kommer kulda krypende inn gjennom marg og bein. Det ble en laaang og vaaarm dusj så fort vi kom hjem i kveld.

Snekkerne har også jobbet i helga. Jammen må vi si at de gutta står på. Unner seg jo knapt en kaffepause i løpet av dagen. Og det går skikkelig unna. Ser ut for at omtrent alt panelet er på plass utvendig nå. I dag satt de på vindskier på veggen mot sørøst. Da vi dro, var de i ferd med å lage uteboden. Blir kanskje litt liten, men vi får satse på å sette inn hyller og slikt så vi får plass til alt stasj som skal lagres. 

Ellers var det mye trafikk av skuelystne turgåere som spaserte forbi. Det er alltid trivelig å hilse på folk i hyttefeltet, og i dag fikk vi også besøk av noen som lurte på å kjøpe tomt og bygge selv. Vi kunne jo ikke vise fram så veldig mye foreløpig, men de fikk nå et lite innblikk i prosessen i hvert fall. 

Første strøk

Lørdag og oppholdsvær gjorde at vi endelig fikk beiset første veggen på hytta. Som alltid er det veldig kjekt arbeid å male det første strøket når man umiddelbart ser resultatet av innsatsen. 

Vi har valgt å gå for Tyrilin tjærebeis i fargen Vidde - grålig beige. Lurte litt på om den kom til å se for lys ut på veggen, men vi er veldig fornøyde med fargen. Synes den ble kjempefin. 

Treverket opplevdes veldig tørst og trakk masse. Beisen i seg selv var forholdsvis enkel å påføre, men den var veldig tyntflytende, og den fortsatte å dryppe i timesvis. Det var trasig, særlig over vinduene hvor vi stadig måtte gå å tørke av søl. 

Det var litt vanskelig å få beisen skikkelig inn mellom bordene, så vi valgte etterhvert å bruke en tynn pensel der for å være sikker på at det ikke ble gliper. Vi var ikke forberedt på hvor mye beisen ville renne, og hadde ikke med oss noe til å beskytte vinduene. Så vi måtte bruke rester av innpakningsmateriale som i og for seg fungerte greit. Man tager hva man haver. 

Store deler av kledningen var gjennomfuktet, så det var bare her i solveggen det var tørt nok til å beise. Vi prøver igjen i morgen, og ser hvor langt vi kommer. 

En rar følelse

I dag tok vi tidlig fri fra jobb, og kjørte opp til hyttetomta for å ta en titt. Gjett om vi var spente! Etter å ha holdt på så lenge med å tegne og planlegge og prøve å visualisere, så var det en underlig følelse å endelig se bygget foran seg i virkeligheten. Ting ble håndfaste på en helt ny måte. 

Da vi kom var snekkerne i ferd med å feste Tyvek på taket. Nå viser værmeldingen at det skal bli regn og snø neste uke, så da vil det bli veldig bra å få et tett tak. 

Dessverre viste det seg at det ikke var levert tilstrekkelig med takpapp. Kun tre ruller, og det rekker ikke langt. Det er jo heldigvis ikke et vanskelig produkt å få tak i, så vi satser på at de klarer å ordne dette uten problemer.

Det var enda rarere å se hytta fra innsiden. Alt virket veldig smått til tross for at det bare er et åpent rom foreløpig. 

Vi vet jo at hytta er bare snaue 70 kvadratmeter, men alt virket mye mindre enn vi hadde forestilt oss. Vi vet at det blir annerledes når vegger og innredning kommer på plass, men akkurat nå var det vanskelig å se for seg.

Å betrakte den kjente og kjære utsikten gjennom stuevinduet var også rart. Det er litt av et panorama, og Tokkevann skinte blankt i sola. 

Solskinn til tross, det var bikkjekaldt i dag. Gulvet innvendig var reneste skøytebanen.

På skyggesiden var det centimeter tjukk frost på materialene, så her kan vi bare glemme å beise med mindre det plutselig blir mildvær igjen. 

Men vi satser på at sola varmer opp treverket såpass at det går greit å klatte på litt beis på denne siden i løpet av helga. Det skal visst bli skikkelig kaldt i morgen også, så da gjelder det å kle seg godt.

Taket tar form

Det er sol fra knallblå himmel i dag, så det er sikkert en flott dag for snekkerne som står på for fullt. Det ser ut som om de har brukt formiddagen til å jobbe med taket. 

Vi er kjempeglade for at været er fint for tida, og håper at vi unngår store nedbørsmengder nå mens bygget ennå er åpent.

Det ser ut for at nedbøren skal holde seg unna en stund fremover, så selv om sola er fraværende kan vi kanskje få til å beise litt i helga. Får bare satse på at tåka som er varslet på lørdag ikke gjør at alt blir fuktig. I så fall bør vi nok utsette. I fargehandelen advarte de om at fargen kan bli skjoldete og stygg dersom den påføres når det er fuktig i været.

I morgen skal vi gjøre nytte av Black Friday og gjøre diverse innkjøp av det vi trenger til hytta. Deriblant en byggtørker som vi fikk beskjed om å skaffe. Var litt forundret over at Ranahytta ikke stiller med slikt utstyr selv, men greit nok. 

Ellers har vi kjøpt spisebord på salg. Lekkert, rundt, stort og sosialt. Kjøpte en ileggsplate også, så det vil bli god plass til mange rundt bordet når vi får besøk.

Noen skikkelig fine vinterdyner spanderte vi også på oss. I dyreste laget, men det fristet veldig å ha det godt og varmt. Vi er fryktelig glade i å ligge å dra oss om morran, så dynekomfort er høyt prioritert. 

Veldig kjekt med slikt salg på alt mulig akkurat nå. Selv om pengene flyr ut, føles det litt greiere når vi vet at vi sparer noen tusen også. 

I morgen tar vi turen opp til tomta for å se bygget med egne øyne. 

Gleder oss voldsomt! 

Snekkerne er i gang - endelig

Oppstart på byggingen ble dessverre enda en uke forsinket, men på mandag satte arbeidet endelig i gang. Og jammen går det fort når tre snekkere står på for å sette opp en elementhytte. 

Allerede etter to dager var flere av veggene satt på plass. 

Her ser vi litt av innsiden. Soverommet skal være på høyre side.

På denne siden blir det kjøkken. Høyskap langs veggen uten vinduer og spiseplass med store vinduer og utsikt.

I dag fikk vi også bilder, og jammen har de store vinduene øverst kommet opp også. 

Bærebjelkene til taket er på plass. Kanskje begynner de på taket allerede i morgen?

I kroken her ved verandadøra planlegger vi en fin uteplass med sofa og bord. 

På andre siden vil vi sitte mer skjermet, så her tenker vi at vi skal bygge en pergola slik at vi kan trekke inn i skyggen ved behov. Det er ikke mye som minner om sommer og sol akkurat nå, men vinteren ser heldigvis til å holde seg unna foreløpig. 

Soveromsveggen står og øverst ser vi vinduene til hemsen. I første etasje er badeværelset, og så kommer det en utebod til venstre. 

Moro nå når vi kan se slike forandringer fra dag til dag. 

Utålmodig og en smule irritert

Må innrømme at geipen henger litt etter at vi nok en gang har fått vite fra Ranahytta at oppstart på bygging blir forsinket. De skulle ha begynt på vår hytte i dag, men sykdom blant snekkerne gjorde at de ikke var blitt ferdige med den hytta de allerede jobbet med. 

Opprinnelig var vi forespeilet oppstart i uke 41, noe vi i utgangspunktet syntes var i seneste laget siden vi helst ville at hytta skulle bli ferdig beiset utvendig før vinteren satte inn. Uke 41 kom uten at vi hørte et pip, og da vi ringte og spurte ble vi fortalt at: "Nei, det var helt uaktuelt. Kanskje om to-tre uker. Men dere vil sikkert få mange fine høstuker der dere kan beise, altså." 

Fem uker senere venter vi fremdeles. Er vi heldige kan de tidligst begynne om enda en uke. 

Da vi minnet om hva som tidligere var sagt om høst og beising, fikk vi til svar at: "Det kommer nå helt an på når vinteren kommer, det." Og været kunne naturlig nok ikke de styre. 

Fair enough. Vi forstår at forsinkelser kan oppstå, og i disse koronatider må vi være forberedt på at folk kan bli syke. Det vi er mindre fornøyd med er mangelen på kommunikasjon fra Ranahyttas side. Det kommer null informasjon derfra før vi ringer og ber om det. De synes sikkert vi er noen skikkelige masekopper, men vi skal jo også prøve å organisere oss selv og vår egeninnsats fremover. Rørlegger, elektriker og andre håndverkere som vi skal bruke trenger dessuten beskjed slik at de kan planlegge sitt arbeid. Heldigvis har vi veldig greie og fleksible folk vi samarbeider med.

Vi hadde fått høre at slike elementhytter reises veldig fort, så førstkommende helg hadde vi planer om å stå på og beise der det var mulig komme til. Vi hadde avtalt med folk som skulle hjelpe oss, men nå må det skrinlegges. Vet nesten ikke om vi tør å gjøre noen ny avtale for neste helg, for hvem vet hvordan det ligger an da. 

Akk ja, nok om det. Malekoster fra Jordan og tjærebeis fra Tyrilin er i alle fall kjøpt inn. Vi brukte lang tid på å vurdere forskjellige farger. Syntes liksom de fleste fargene enten var for oransje- eller grønnaktige. Så vi endte opp med en ganske nøytral tone som heter "Vidde" - en av de lyseste fargene de har.

Vi synes nok det er fint med de tradisjonelle mørkere fargene som mange bruker på hyttene sine, men det krever kontrast til hvite vinduskarmer. Siden vi skal ha sorte vindusrammer så er vi redde for at helhetsinntrykket bare ville blitt mørkt i mørkt. Likevel, så er vi litt nervøse for at resultatet av denne fargen skal bli for blast. Skulle vi gått for en med mer grått i seg, tro? Hmm, vanskelig dette her. 

Nå får vi bare håpe at vinteren og kulda holder seg borte i mange uker til, slik at vi i hvert fall får på ett strøk med beis i år.