Snekkerne er på plass igjen

Det er travle tider for snekkere og andre håndverkere nå om dagen. Coronaen kommer åpenbart ikke til å forsvinne med det første, og det er ikke bare vi som ønsker oss hytte, for utenlandsferier kan vi visst glemme en god stund til ser det ut for. I tillegg kommer alle dem som benytter tiden hjemme til å pusse opp hus og heim, og trenger fagfolk til å hjelpe. Elektrikerne våre sier at februar vanligvis er en rolig måned for dem, men ikke i år. 

Ranahytta bruker snekkere fra Polen, og det gjør jo heller ikke situasjonen lettere når de må sitte i karantene før de kan reise ut på byggeplassene. Men, nå er de i alle fall i full gang igjen, og det går virkelig unna med arbeidet. 

Vi er nysgjerrige på fremdriften selvsagt, så vi tok en tur for å titte. Himlingen var det første de hadde startet med. Vi har stort sett satset på egeninnsats med beising, men akkurat takplankene valgte vi å bestille ferdig beiset for å unngå den vanskelige jobben med dette. Vi hadde nok forventet at taket skulle se mer beiset og hvitere ut. Nå er det liten forskjell mellom beiset og ubeiset, synes vi. Kanskje må vi til pers med et strøk til likevel?

Hittil har det vært en veldig åpen og luftig følelse i hytta med bare reisverket til de innvendige veggene. Nå er de i ferd med å tettes igjen, og det blir lettere å se for seg hvordan rominndelingen egentlig blir. 

Vi er særlig spente på hvordan høyveggen i stua vil ta seg ut. Det blir brannmursplate foran vedovn på den høyre siden av midtskillet. 

På hemsen var gulvet lagt ferdig og noen av veggene var på plass allerede. Lufterøret fra badet skal vel kasses inn på noe vis, antar vi. Morsomt å endelig få en ide om hvordan hemsen vi ta seg ut. Det blir veldig lavt under taket, men de store fine vinduene sørger for godt lys. I tillegg blir det spotter i taket, for det er det som bygger minst, og så kan de justeres slik at man får lys der man ønsker.  

Det er laget fall mot sluket i dusjsonen. Akkurat dette er noe vi har vært nøye med å følge med på. Vi bodde en gang i et helt nybygd hus der fallet gikk i feil retning - fra sluket som lå på gulvets høyeste punkt. Dusjdørene klarte ikke å holde unna vannet, og det ble rene bassenget i motsatt ende av badet hver gang vi dusjet. 

Utgangsdøra er på plass også. Nå er det forhåpentligvis ikke lenge til vi kan ønske gjester velkommen til gards. Får håpe vi etter hvert kan glemme det munnbindet også.