En rar følelse

I dag tok vi tidlig fri fra jobb, og kjørte opp til hyttetomta for å ta en titt. Gjett om vi var spente! Etter å ha holdt på så lenge med å tegne og planlegge og prøve å visualisere, så var det en underlig følelse å endelig se bygget foran seg i virkeligheten. Ting ble håndfaste på en helt ny måte. 

Da vi kom var snekkerne i ferd med å feste Tyvek på taket. Nå viser værmeldingen at det skal bli regn og snø neste uke, så da vil det bli veldig bra å få et tett tak. 

Dessverre viste det seg at det ikke var levert tilstrekkelig med takpapp. Kun tre ruller, og det rekker ikke langt. Det er jo heldigvis ikke et vanskelig produkt å få tak i, så vi satser på at de klarer å ordne dette uten problemer.

Det var enda rarere å se hytta fra innsiden. Alt virket veldig smått til tross for at det bare er et åpent rom foreløpig. 

Vi vet jo at hytta er bare snaue 70 kvadratmeter, men alt virket mye mindre enn vi hadde forestilt oss. Vi vet at det blir annerledes når vegger og innredning kommer på plass, men akkurat nå var det vanskelig å se for seg.

Å betrakte den kjente og kjære utsikten gjennom stuevinduet var også rart. Det er litt av et panorama, og Tokkevann skinte blankt i sola. 

Solskinn til tross, det var bikkjekaldt i dag. Gulvet innvendig var reneste skøytebanen.

På skyggesiden var det centimeter tjukk frost på materialene, så her kan vi bare glemme å beise med mindre det plutselig blir mildvær igjen. 

Men vi satser på at sola varmer opp treverket såpass at det går greit å klatte på litt beis på denne siden i løpet av helga. Det skal visst bli skikkelig kaldt i morgen også, så da gjelder det å kle seg godt.