Innlagt vann og toalett

For mannfolk er kanskje det der med å tisse i buskene helt udramatisk og greit, men for oss som er mer pripne blir det heller til at man kjører hjem - skikkelig tissetrengt. Derfor var det jammen en stor dag da vi fikk koblet til vann og kloakk. 

TADAA! Å endelig kunne flushe ned i do var en begivenhet husfrua lenge har sett fram til med stor forventning. 

Badet har alltid sett veldig lite og mørkt ut, men etterhvert som ting har kommet på plass er det kanskje ikke så ille likevel. Vi var veldig obs på dette med rett fall på gulvet, og valgte ganske små fliser for at det skulle gå greit. Her kan man faktisk se fallet med det blotte øyet.

Det er rørlegger Marius fra "Bare rør" som har sørget for  at vi nå har vann - både varmt og kaldt.

Kjøkkenet tar form

Hyttekjøkkener i våre dager er ganske like, synes vi. Det er masse heltre å se, gjerne malt i dempet sort, og i tradisjonell L-form med benk og overskap. De er fine de altså, men vi hadde lyst på noe litt anderledes, og valgte å gå for en løsning fra Schmidt kjøkken med høyskapsvegg og en diger øy. 

Ideen var å kunne stå ved øya å lage mat samtidig som man kan nyte utsikten og være sosial.

Kjøkkenet kjøpte vi faktisk på et skikkelig supertilbud før vi i det hele tatt  hadde begynt på hytta, så det har stått på lager lenge. Men nå var det endelig på tide å hente det fram igjen. 

Dette kjøkkenet kommer ikke flatpakket, men ferdig montert i moduler. Vi hadde glemt hvor vanvittig tunge de enkelte delene var, og armene føltes veldig lange etterhvert. Å sette delene sammen ser kanskje enkelt ut på papiret, men det var jaggu fiklete arbeid for oss som ikke er vant med slikt. Det ble mye prøving og feiling før ting ble til en enhet.

Modellen heter Moon, og er kjennetegnet av de lekre avrundede hjørnene på øya. Mannen i huset er så innmari glad i runde former (heldigvis for husfrua, må man si), så vi har det samme kjøkkenet hjemme, bare i andre farger.

Mens vi har gått for varme og mørke farger hjemme, ble det hvitt og grått på hytta. Vi syntes det grå treverket som minner om drivved var akkurat passe hyttete.

Vi er ennå ikke ferdige. En høyskapsmodul med kjøleskap står fremdeles hjemme i garasjen. Kjøleskapet har vært i bruk som en ekstra lagringsplass for mat, og vi kommer nok til å savne det når det forsvinner.

Benkeplate, koketopp og kjøkkenvask er heller ikke på plass, men man kan i alle fall se konturene av kjøkkenet slik det kommer til å bli når alt en gang blir ferdig. 

Rusten vedovn

Tiden går, men ennå er ikke hytta vår. Det vil si 90 % av den er kjøpt og betalt, og det meste er ferdig fra snekkernes side, men siden en del gjenstår så har vi ennå ikke overtatt. 

Etter mange uker dukket endelig den savnede trappa opp. En lastebilsjåfør fra Bø transport ringte plutselig en morgen, og proklamerte at her sto han. Ikke en kjeft hadde fått varsel om at han skulle komme, så det ble en smule forviklinger. Resultatet var at han bare måtte ta med seg trappa og dra videre, for ingen kunne reise opp til hytta og ta i mot. Heldigvis kunne vi møte han to dager senere og laste materialene over på en henger som vi selv kjørte til hytta og lastet av. 

På søndag skal snekkerne etter planen komme tilbake igjen og få montert trappa, så da er vi ett steg videre. 

Neste ting som må fikses er å bytte ut vedovnen som er montert. 

Ved første øyesyn ser den kanskje ikke så ille ut, men om man kikker nærmere etter er den full av rust.

Ovnen har vært lagret utendørs hele vinteren, og den har tydeligvis ikke vært pakket godt nok inn, for fukten har ført til masse rust, særlig på utilgjengelige steder der man ikke kan komme til å pusse ned. 

Den burde jo ikke vært montert slik den ser ut, men snekkerne mente at dette ikke var noe problem - "Bare fyr i den et par ganger så går rusten vekk av seg selv." Neppe!

Heldigvis var Ranahytta med på at slik skal det ikke være, og har bestilt en ny ovn. Den skal visstnok også ha kommet seg til Telemark nå, men vi vet ikke om denne også blir montert på søndag.