Taktekking

På hyttefeltet vårt er det stort sett takshingel som er gjengs. Det finnes noen tømmerhytter med torv på taket, men det er ikke noe for oss, så vi går for shingel fra Isola. 

Da vi besøkte hytta på fredag gjorde snekkeren oss oppmerksomme på at det bare var sendt tre ruller med underlagsbelegg. Vi antok at det var en tabbe som ville bli rettet opp raskt, men så viste det seg at Ranahytta har valgt å ikke bruke underlag under shingelen, bortsett fra i gradrennene. Det er det nemlig ikke krav til lenger, nå er det greit å legge den rett på finerplatene. Akkurat det var ikke vi mye begeistret for. 

Da vi kjøpte huset vårt for noen år siden antok vi at alt var i skjønneste orden med taket. Det var jo bare noen få år gammelt. Dessverre viste det seg at arbeidet var gjort så dårlig at absolutt hele taket måtte rives og bygges opp igjen helt fra grunnen av. Det eneste som kunne gjenbrukes var takstolene. 

Hele prosessen kostet naturlig nok en liten formue, og det er grunnen til at vi først nå har kunnet ta oss råd til å bygge hytte, selv om vi har eid tomta i flere år. Da takmarerittet sto på som verst, dukket det nemlig opp den ene uforutsette utgiften etter den andre. 

Man kan trygt si at brent barn skyr ilden - eller i vårt tilfelle vannskaden - så det kom ikke på tale å droppe et så enkelt tiltak for å sikre mot vanninntrengning. 

Men så var det kostnaden, da. Den må vi jo ta selv. De koster jo en del de rullene der, og vi måtte ha seks av dem. I tillegg kommer en del tusen for arbeidet. 

Sukk! Men et par titusener blir vel  å regne som en pølse i slaktetida i en slik byggeprosess, og vi vet av erfaring at kostnaden blir vesentlig høyere om man må rette opp skader, så for oss var den ekstra sikkerheten verd pengene.

Rullene ble hasteinnkjøpt i dag, og kjørt i full fart opp til tomta der snekkerne ventet. Det høljregnet igjen, og det er meldt snø og sludd en uke framover, så det haster med å få taket tett. 

I tillegg har vi slitt med å få tak i Isola ventilasjonshette og mansjett. Isolafabrikken ligger jo i nabobyen, og en kjapp telefon til dem bekreftet at joda, de hadde begge deler på lager. Men det var helt uaktuelt for dem at vi som privatpersoner kunne dra dit å handle direkte. Problemet vårt nå er at de byggevareforhandlerne vi har spurt om å bestille nekter å gjøre det, fordi de må bestille en hel eske. Hmm, det var et uventet problem, for å si det slik.

Akk ja, vi får bare ringe videre i morgen og satse på det beste. 

Rapport fra tåkeheimen

Yr.no bomma stygt med værmeldingen sin i dag. Selv når tåka lå tjukk som graut over store deler av nedre Telemark insisterte de på at det var strålende sol. Men vinden meldte de i alle fall riktig, det var ikke et vindpust å spore. 

Vi valgte likevel å trosse rått og fuktig vær, og prøve oss på å beise en liten vegg til. Nesten alt treverket er gjennomfuktet, men akkurat den ene kroken i le er sånn passelig tørr. 

Beisen vi la på i går er fremdeles klissvåt, og utrolig nok drypper den ennå. 

Det var ikke så veldig trivelig å jobbe i dette været. Man holder stort sett varmen når man jobber, men så fort man står stille litt så kommer kulda krypende inn gjennom marg og bein. Det ble en laaang og vaaarm dusj så fort vi kom hjem i kveld.

Snekkerne har også jobbet i helga. Jammen må vi si at de gutta står på. Unner seg jo knapt en kaffepause i løpet av dagen. Og det går skikkelig unna. Ser ut for at omtrent alt panelet er på plass utvendig nå. I dag satt de på vindskier på veggen mot sørøst. Da vi dro, var de i ferd med å lage uteboden. Blir kanskje litt liten, men vi får satse på å sette inn hyller og slikt så vi får plass til alt stasj som skal lagres. 

Ellers var det mye trafikk av skuelystne turgåere som spaserte forbi. Det er alltid trivelig å hilse på folk i hyttefeltet, og i dag fikk vi også besøk av noen som lurte på å kjøpe tomt og bygge selv. Vi kunne jo ikke vise fram så veldig mye foreløpig, men de fikk nå et lite innblikk i prosessen i hvert fall. 

Første strøk

Lørdag og oppholdsvær gjorde at vi endelig fikk beiset første veggen på hytta. Som alltid er det veldig kjekt arbeid å male det første strøket når man umiddelbart ser resultatet av innsatsen. 

Vi har valgt å gå for Tyrilin tjærebeis i fargen Vidde - grålig beige. Lurte litt på om den kom til å se for lys ut på veggen, men vi er veldig fornøyde med fargen. Synes den ble kjempefin. 

Treverket opplevdes veldig tørst og trakk masse. Beisen i seg selv var forholdsvis enkel å påføre, men den var veldig tyntflytende, og den fortsatte å dryppe i timesvis. Det var trasig, særlig over vinduene hvor vi stadig måtte gå å tørke av søl. 

Det var litt vanskelig å få beisen skikkelig inn mellom bordene, så vi valgte etterhvert å bruke en tynn pensel der for å være sikker på at det ikke ble gliper. Vi var ikke forberedt på hvor mye beisen ville renne, og hadde ikke med oss noe til å beskytte vinduene. Så vi måtte bruke rester av innpakningsmateriale som i og for seg fungerte greit. Man tager hva man haver. 

Store deler av kledningen var gjennomfuktet, så det var bare her i solveggen det var tørt nok til å beise. Vi prøver igjen i morgen, og ser hvor langt vi kommer. 

En rar følelse

I dag tok vi tidlig fri fra jobb, og kjørte opp til hyttetomta for å ta en titt. Gjett om vi var spente! Etter å ha holdt på så lenge med å tegne og planlegge og prøve å visualisere, så var det en underlig følelse å endelig se bygget foran seg i virkeligheten. Ting ble håndfaste på en helt ny måte. 

Da vi kom var snekkerne i ferd med å feste Tyvek på taket. Nå viser værmeldingen at det skal bli regn og snø neste uke, så da vil det bli veldig bra å få et tett tak. 

Dessverre viste det seg at det ikke var levert tilstrekkelig med takpapp. Kun tre ruller, og det rekker ikke langt. Det er jo heldigvis ikke et vanskelig produkt å få tak i, så vi satser på at de klarer å ordne dette uten problemer.

Det var enda rarere å se hytta fra innsiden. Alt virket veldig smått til tross for at det bare er et åpent rom foreløpig. 

Vi vet jo at hytta er bare snaue 70 kvadratmeter, men alt virket mye mindre enn vi hadde forestilt oss. Vi vet at det blir annerledes når vegger og innredning kommer på plass, men akkurat nå var det vanskelig å se for seg.

Å betrakte den kjente og kjære utsikten gjennom stuevinduet var også rart. Det er litt av et panorama, og Tokkevann skinte blankt i sola. 

Solskinn til tross, det var bikkjekaldt i dag. Gulvet innvendig var reneste skøytebanen.

På skyggesiden var det centimeter tjukk frost på materialene, så her kan vi bare glemme å beise med mindre det plutselig blir mildvær igjen. 

Men vi satser på at sola varmer opp treverket såpass at det går greit å klatte på litt beis på denne siden i løpet av helga. Det skal visst bli skikkelig kaldt i morgen også, så da gjelder det å kle seg godt.

Taket tar form

Det er sol fra knallblå himmel i dag, så det er sikkert en flott dag for snekkerne som står på for fullt. Det ser ut som om de har brukt formiddagen til å jobbe med taket. 

Vi er kjempeglade for at været er fint for tida, og håper at vi unngår store nedbørsmengder nå mens bygget ennå er åpent.

Det ser ut for at nedbøren skal holde seg unna en stund fremover, så selv om sola er fraværende kan vi kanskje få til å beise litt i helga. Får bare satse på at tåka som er varslet på lørdag ikke gjør at alt blir fuktig. I så fall bør vi nok utsette. I fargehandelen advarte de om at fargen kan bli skjoldete og stygg dersom den påføres når det er fuktig i været.

I morgen skal vi gjøre nytte av Black Friday og gjøre diverse innkjøp av det vi trenger til hytta. Deriblant en byggtørker som vi fikk beskjed om å skaffe. Var litt forundret over at Ranahytta ikke stiller med slikt utstyr selv, men greit nok. 

Ellers har vi kjøpt spisebord på salg. Lekkert, rundt, stort og sosialt. Kjøpte en ileggsplate også, så det vil bli god plass til mange rundt bordet når vi får besøk.

Noen skikkelig fine vinterdyner spanderte vi også på oss. I dyreste laget, men det fristet veldig å ha det godt og varmt. Vi er fryktelig glade i å ligge å dra oss om morran, så dynekomfort er høyt prioritert. 

Veldig kjekt med slikt salg på alt mulig akkurat nå. Selv om pengene flyr ut, føles det litt greiere når vi vet at vi sparer noen tusen også. 

I morgen tar vi turen opp til tomta for å se bygget med egne øyne. 

Gleder oss voldsomt! 

Snekkerne er i gang - endelig

Oppstart på byggingen ble dessverre enda en uke forsinket, men på mandag satte arbeidet endelig i gang. Og jammen går det fort når tre snekkere står på for å sette opp en elementhytte. 

Allerede etter to dager var flere av veggene satt på plass. 

Her ser vi litt av innsiden. Soverommet skal være på høyre side.

På denne siden blir det kjøkken. Høyskap langs veggen uten vinduer og spiseplass med store vinduer og utsikt.

I dag fikk vi også bilder, og jammen har de store vinduene øverst kommet opp også. 

Bærebjelkene til taket er på plass. Kanskje begynner de på taket allerede i morgen?

I kroken her ved verandadøra planlegger vi en fin uteplass med sofa og bord. 

På andre siden vil vi sitte mer skjermet, så her tenker vi at vi skal bygge en pergola slik at vi kan trekke inn i skyggen ved behov. Det er ikke mye som minner om sommer og sol akkurat nå, men vinteren ser heldigvis til å holde seg unna foreløpig. 

Soveromsveggen står og øverst ser vi vinduene til hemsen. I første etasje er badeværelset, og så kommer det en utebod til venstre. 

Moro nå når vi kan se slike forandringer fra dag til dag. 

Utålmodig og en smule irritert

Må innrømme at geipen henger litt etter at vi nok en gang har fått vite fra Ranahytta at oppstart på bygging blir forsinket. De skulle ha begynt på vår hytte i dag, men sykdom blant snekkerne gjorde at de ikke var blitt ferdige med den hytta de allerede jobbet med. 

Opprinnelig var vi forespeilet oppstart i uke 41, noe vi i utgangspunktet syntes var i seneste laget siden vi helst ville at hytta skulle bli ferdig beiset utvendig før vinteren satte inn. Uke 41 kom uten at vi hørte et pip, og da vi ringte og spurte ble vi fortalt at: "Nei, det var helt uaktuelt. Kanskje om to-tre uker. Men dere vil sikkert få mange fine høstuker der dere kan beise, altså." 

Fem uker senere venter vi fremdeles. Er vi heldige kan de tidligst begynne om enda en uke. 

Da vi minnet om hva som tidligere var sagt om høst og beising, fikk vi til svar at: "Det kommer nå helt an på når vinteren kommer, det." Og været kunne naturlig nok ikke de styre. 

Fair enough. Vi forstår at forsinkelser kan oppstå, og i disse koronatider må vi være forberedt på at folk kan bli syke. Det vi er mindre fornøyd med er mangelen på kommunikasjon fra Ranahyttas side. Det kommer null informasjon derfra før vi ringer og ber om det. De synes sikkert vi er noen skikkelige masekopper, men vi skal jo også prøve å organisere oss selv og vår egeninnsats fremover. Rørlegger, elektriker og andre håndverkere som vi skal bruke trenger dessuten beskjed slik at de kan planlegge sitt arbeid. Heldigvis har vi veldig greie og fleksible folk vi samarbeider med.

Vi hadde fått høre at slike elementhytter reises veldig fort, så førstkommende helg hadde vi planer om å stå på og beise der det var mulig komme til. Vi hadde avtalt med folk som skulle hjelpe oss, men nå må det skrinlegges. Vet nesten ikke om vi tør å gjøre noen ny avtale for neste helg, for hvem vet hvordan det ligger an da. 

Akk ja, nok om det. Malekoster fra Jordan og tjærebeis fra Tyrilin er i alle fall kjøpt inn. Vi brukte lang tid på å vurdere forskjellige farger. Syntes liksom de fleste fargene enten var for oransje- eller grønnaktige. Så vi endte opp med en ganske nøytral tone som heter "Vidde" - en av de lyseste fargene de har.

Vi synes nok det er fint med de tradisjonelle mørkere fargene som mange bruker på hyttene sine, men det krever kontrast til hvite vinduskarmer. Siden vi skal ha sorte vindusrammer så er vi redde for at helhetsinntrykket bare ville blitt mørkt i mørkt. Likevel, så er vi litt nervøse for at resultatet av denne fargen skal bli for blast. Skulle vi gått for en med mer grått i seg, tro? Hmm, vanskelig dette her. 

Nå får vi bare håpe at vinteren og kulda holder seg borte i mange uker til, slik at vi i hvert fall får på ett strøk med beis i år.

Nå er alt klart til bygging

Selv om ingenting hadde skjedd siden sist, tok vi med oss pudlene og dro opp til hyttetomta i dag bare for å nyte det flotte høstværet. Det var så flott å sitte og se utover vannet i strålende solskinn. Vi gleder oss så veldig til å komme i gang nå. 

Ranahytta har sagt at snekkerne forhåpentligvis skal være på plass den kommende uka, og vi er veldig spente på hvor lang tid byggeprosessen vil ta. En annen hytte på feltet har nærmest sprettet opp i løpet av to-tre uker. Vil det gå like raskt for oss, tro?

Mange trær har mistet løvet så sent på året, men det som var igjen av høstfarger nærmest glødet i den lave kveldssola da vi skulle reise hjem. Lille Ørntjenn lå stille og speilet det hele. Snart legger nok isen seg her, men til neste år kommer vannliljene til å blomstre igjen.

Store drømmer og harde realiteter

Det hadde lenge vært en drøm å bygge noe helt spesielt - en hytte designet for oss, akkurat slik vi ville ha den. Vi hadde ganske klare formeninger om hvordan den skulle være, stort og smått var tenkt ut og nitidig planlagt i detalj. Men til tross for at vi iherdig forsøkte å formidle våre ideer til forskjellige hyttefirmaer som var villig til å ta på seg jobben med å tegne, endte vi opp med at arkitektene presenterte oss for noe ganske annet enn det vi ville ha. Sistemann sa rett ut at, nei, dette får vi ikke til. 

Så vi bestemte oss for å tegne selv, da. Uten verken bygge-erfaring eller CAD satte vi igang med SketchUp. Man hadde da tross alt lang erfaring i grafisk design, så litt kunne man jo. Og tegningen ble fin den, om vi så skal si det sjøl. 

Designet spesielt til tomta, og tilrettelagt for å ivareta både beliggenhet og utsikt på best mulig måte. Denne siden med store vinduer ut mot Tokkevann, lun overbygd uteplass og stilige rette linjer.

Ikke en funkishytte akkurat, men moderne i formen med de unike triangulære vinduene i alle hjørner øverst.

Til og med interiøret var tegnet inn i detalj.

Både hovedsoverommet og gjesterommet på hemsen var planlagt slik at man skulle våkne til den spektakulære utsikten.

Ganske stilig, ikke sant? 

Planene var spikret, det var dette vi ville ha! Folk var positive, og selv kommunen stilte seg ikke avvisende til den noe utradisjonelle formen. Men, så var det disse harde realitetene da, eller "hard cash", om vi skal si det slik. Det viste seg å bli dyrt. Mye dyrere enn vi hadde sett for oss. 

Det var først og fremst den særegne formen på taket som gjorde ting komplisert. Alt som ikke er A4 er kostnadskrevende, fant vi ut, og da regnestykket hadde fått to streker under ble summen i drøyeste laget.

Jo da, vi kunne nok funnet midlene, det står tross alt ikke så dårlig til med økonomien. Men så blir jo spørsmålet om det er fornuftig å legge så mye penger inn i noe man ikke har nubbesjans til å selge for tilsvarende pris. Vi hadde endt opp med et bygg som hadde kostet mye mer enn det ville vært verd.

Å si at vi var nedslåtte ville vært en underdrivelse. Hva skulle vi finne på nå da? Slå oss til ro med en kjedelig ferdighytte som på ingen måte var det vi ønsket oss? 

Tja, i prinsippet så måtte vi vel det. 

Løsningen kom i form av en annonse i et hyttemagasin som dumpet ned i postkassa. Ranahytta reklamerte for sin modell Vega, og vi ble sittende og studere. Se på den, du! Den kunne kanskje fungert den der, kunne den ikke?

Ikke fullt så spenstig takløsning må man jo si, men store vinduer og omtrent den riktige formen som passer til tomta. Prisen var det heller ingenting å si på.

Innsiden var vi ikke like begeistret for. Tre bittesmå soverom og knøttebad er ikke noe for oss. Vi er to voksne mennesker i komfort-alderen. Å bo trangt er vi ferdige med, for lengst.

Barna er voksne og bor langt unna, og selv om vi håper på hyppige besøk fra både familie og venner, så er det nok i praksis stort sett oss to og bikkjene som kommer til å være på hytta. Derfor bestemte vi oss for å breie oss på ett stort soverom med plass til king size. Gjestene vil bli henvist til en romslig hems på over 20 kvadratmeter, så de skal nok også sove godt får vi tro. 

I samme slengen utvidet vi hytta med 60 cm i hver ende, slik at vi får plass til et godt bad og en diger kjøkkenøy på hele tre meter. 

Altså, noe palass blir det ikke, og det skal ærlig innrømmes at vi har et snev av kjærlighetssorg over den hyttedrømmen som brast. Men, så er man jo realist da, og det er en viss trøst i tanken på at vi sparer en million og vel så det. Så får vi heller råd til å kose oss litt ekstra på hytta. :-)

Er jo ganske fin denne også da, ikke sant?