Første strøk

Lørdag og oppholdsvær gjorde at vi endelig fikk beiset første veggen på hytta. Som alltid er det veldig kjekt arbeid å male det første strøket når man umiddelbart ser resultatet av innsatsen. 

Vi har valgt å gå for Tyrilin tjærebeis i fargen Vidde - grålig beige. Lurte litt på om den kom til å se for lys ut på veggen, men vi er veldig fornøyde med fargen. Synes den ble kjempefin. 

Treverket opplevdes veldig tørst og trakk masse. Beisen i seg selv var forholdsvis enkel å påføre, men den var veldig tyntflytende, og den fortsatte å dryppe i timesvis. Det var trasig, særlig over vinduene hvor vi stadig måtte gå å tørke av søl. 

Det var litt vanskelig å få beisen skikkelig inn mellom bordene, så vi valgte etterhvert å bruke en tynn pensel der for å være sikker på at det ikke ble gliper. Vi var ikke forberedt på hvor mye beisen ville renne, og hadde ikke med oss noe til å beskytte vinduene. Så vi måtte bruke rester av innpakningsmateriale som i og for seg fungerte greit. Man tager hva man haver. 

Store deler av kledningen var gjennomfuktet, så det var bare her i solveggen det var tørt nok til å beise. Vi prøver igjen i morgen, og ser hvor langt vi kommer. 

Utålmodig og en smule irritert

Må innrømme at geipen henger litt etter at vi nok en gang har fått vite fra Ranahytta at oppstart på bygging blir forsinket. De skulle ha begynt på vår hytte i dag, men sykdom blant snekkerne gjorde at de ikke var blitt ferdige med den hytta de allerede jobbet med. 

Opprinnelig var vi forespeilet oppstart i uke 41, noe vi i utgangspunktet syntes var i seneste laget siden vi helst ville at hytta skulle bli ferdig beiset utvendig før vinteren satte inn. Uke 41 kom uten at vi hørte et pip, og da vi ringte og spurte ble vi fortalt at: "Nei, det var helt uaktuelt. Kanskje om to-tre uker. Men dere vil sikkert få mange fine høstuker der dere kan beise, altså." 

Fem uker senere venter vi fremdeles. Er vi heldige kan de tidligst begynne om enda en uke. 

Da vi minnet om hva som tidligere var sagt om høst og beising, fikk vi til svar at: "Det kommer nå helt an på når vinteren kommer, det." Og været kunne naturlig nok ikke de styre. 

Fair enough. Vi forstår at forsinkelser kan oppstå, og i disse koronatider må vi være forberedt på at folk kan bli syke. Det vi er mindre fornøyd med er mangelen på kommunikasjon fra Ranahyttas side. Det kommer null informasjon derfra før vi ringer og ber om det. De synes sikkert vi er noen skikkelige masekopper, men vi skal jo også prøve å organisere oss selv og vår egeninnsats fremover. Rørlegger, elektriker og andre håndverkere som vi skal bruke trenger dessuten beskjed slik at de kan planlegge sitt arbeid. Heldigvis har vi veldig greie og fleksible folk vi samarbeider med.

Vi hadde fått høre at slike elementhytter reises veldig fort, så førstkommende helg hadde vi planer om å stå på og beise der det var mulig komme til. Vi hadde avtalt med folk som skulle hjelpe oss, men nå må det skrinlegges. Vet nesten ikke om vi tør å gjøre noen ny avtale for neste helg, for hvem vet hvordan det ligger an da. 

Akk ja, nok om det. Malekoster fra Jordan og tjærebeis fra Tyrilin er i alle fall kjøpt inn. Vi brukte lang tid på å vurdere forskjellige farger. Syntes liksom de fleste fargene enten var for oransje- eller grønnaktige. Så vi endte opp med en ganske nøytral tone som heter "Vidde" - en av de lyseste fargene de har.

Vi synes nok det er fint med de tradisjonelle mørkere fargene som mange bruker på hyttene sine, men det krever kontrast til hvite vinduskarmer. Siden vi skal ha sorte vindusrammer så er vi redde for at helhetsinntrykket bare ville blitt mørkt i mørkt. Likevel, så er vi litt nervøse for at resultatet av denne fargen skal bli for blast. Skulle vi gått for en med mer grått i seg, tro? Hmm, vanskelig dette her. 

Nå får vi bare håpe at vinteren og kulda holder seg borte i mange uker til, slik at vi i hvert fall får på ett strøk med beis i år.