Det går unna

Vi var en liten tur på tomta i dag for å levere ventilasjonshette og mansjett, som vi endelig fikk tak i etter en ringerunde som omfattet omtrent hver eneste byggevareforhandler i distriktet. 

Det er helt utrolig hvor raskt bygget har reist seg. Hvem skulle tro at dette er resultatet av kun ti dagers arbeid. Det ser nesten helt ferdig ut fra denne siden, med pipe og det hele!

Snekkerne står på som helter, og har jobbet på spreng for å få taket tett. Det kan ikke være mye trivelig for dem å stå ute å jobbe i dette været. Rett under null, og det pisker regn og sludd. Ufyselig, rett og slett.

Takrennene er på plass, og de får prøvd seg. Vi håper veldig på bedre vær, og sjekker værmeldingen sikkert ti ganger daglig, uten at det hjelper noe nevneverdig.

Her kan man se underlagsbelegget på plass under shingelen. Vi er veldig glade for at vi tok beslutningen om å investere litt ekstra for å holde taket tørt. 

Uteboden til høyre mangler foreløpig en vegg, men duger til å stable ting unna vær og vind.

Det monteres vinduskarmer foran på hytta. Vi skulle virkelig ønsket vi hadde rukket å beise på forhånd. Nå ser det ut for at vi må vente til våren.

Tåka ligger fremdeles tjukk over Tokkevann. Akk ja, vi får vel bare være glade for at snøen holder seg unna foreløpig. 

Taktekking

På hyttefeltet vårt er det stort sett takshingel som er gjengs. Det finnes noen tømmerhytter med torv på taket, men det er ikke noe for oss, så vi går for shingel fra Isola. 

Da vi besøkte hytta på fredag gjorde snekkeren oss oppmerksomme på at det bare var sendt tre ruller med underlagsbelegg. Vi antok at det var en tabbe som ville bli rettet opp raskt, men så viste det seg at Ranahytta har valgt å ikke bruke underlag under shingelen, bortsett fra i gradrennene. Det er det nemlig ikke krav til lenger, nå er det greit å legge den rett på finerplatene. Akkurat det var ikke vi mye begeistret for. 

Da vi kjøpte huset vårt for noen år siden antok vi at alt var i skjønneste orden med taket. Det var jo bare noen få år gammelt. Dessverre viste det seg at arbeidet var gjort så dårlig at absolutt hele taket måtte rives og bygges opp igjen helt fra grunnen av. Det eneste som kunne gjenbrukes var takstolene. 

Hele prosessen kostet naturlig nok en liten formue, og det er grunnen til at vi først nå har kunnet ta oss råd til å bygge hytte, selv om vi har eid tomta i flere år. Da takmarerittet sto på som verst, dukket det nemlig opp den ene uforutsette utgiften etter den andre. 

Man kan trygt si at brent barn skyr ilden - eller i vårt tilfelle vannskaden - så det kom ikke på tale å droppe et så enkelt tiltak for å sikre mot vanninntrengning. 

Men så var det kostnaden, da. Den må vi jo ta selv. De koster jo en del de rullene der, og vi måtte ha seks av dem. I tillegg kommer en del tusen for arbeidet. 

Sukk! Men et par titusener blir vel  å regne som en pølse i slaktetida i en slik byggeprosess, og vi vet av erfaring at kostnaden blir vesentlig høyere om man må rette opp skader, så for oss var den ekstra sikkerheten verd pengene.

Rullene ble hasteinnkjøpt i dag, og kjørt i full fart opp til tomta der snekkerne ventet. Det høljregnet igjen, og det er meldt snø og sludd en uke framover, så det haster med å få taket tett. 

I tillegg har vi slitt med å få tak i Isola ventilasjonshette og mansjett. Isolafabrikken ligger jo i nabobyen, og en kjapp telefon til dem bekreftet at joda, de hadde begge deler på lager. Men det var helt uaktuelt for dem at vi som privatpersoner kunne dra dit å handle direkte. Problemet vårt nå er at de byggevareforhandlerne vi har spurt om å bestille nekter å gjøre det, fordi de må bestille en hel eske. Hmm, det var et uventet problem, for å si det slik.

Akk ja, vi får bare ringe videre i morgen og satse på det beste.