Store drømmer og harde realiteter

Det hadde lenge vært en drøm å bygge noe helt spesielt - en hytte designet for oss, akkurat slik vi ville ha den. Vi hadde ganske klare formeninger om hvordan den skulle være, stort og smått var tenkt ut og nitidig planlagt i detalj. Men til tross for at vi iherdig forsøkte å formidle våre ideer til forskjellige hyttefirmaer som var villig til å ta på seg jobben med å tegne, endte vi opp med at arkitektene presenterte oss for noe ganske annet enn det vi ville ha. Sistemann sa rett ut at, nei, dette får vi ikke til. 

Så vi bestemte oss for å tegne selv, da. Uten verken bygge-erfaring eller CAD satte vi igang med SketchUp. Man hadde da tross alt lang erfaring i grafisk design, så litt kunne man jo. Og tegningen ble fin den, om vi så skal si det sjøl. 

Designet spesielt til tomta, og tilrettelagt for å ivareta både beliggenhet og utsikt på best mulig måte. Denne siden med store vinduer ut mot Tokkevann, lun overbygd uteplass og stilige rette linjer.

Ikke en funkishytte akkurat, men moderne i formen med de unike triangulære vinduene i alle hjørner øverst.

Til og med interiøret var tegnet inn i detalj.

Både hovedsoverommet og gjesterommet på hemsen var planlagt slik at man skulle våkne til den spektakulære utsikten.

Ganske stilig, ikke sant? 

Planene var spikret, det var dette vi ville ha! Folk var positive, og selv kommunen stilte seg ikke avvisende til den noe utradisjonelle formen. Men, så var det disse harde realitetene da, eller "hard cash", om vi skal si det slik. Det viste seg å bli dyrt. Mye dyrere enn vi hadde sett for oss. 

Det var først og fremst den særegne formen på taket som gjorde ting komplisert. Alt som ikke er A4 er kostnadskrevende, fant vi ut, og da regnestykket hadde fått to streker under ble summen i drøyeste laget.

Jo da, vi kunne nok funnet midlene, det står tross alt ikke så dårlig til med økonomien. Men så blir jo spørsmålet om det er fornuftig å legge så mye penger inn i noe man ikke har nubbesjans til å selge for tilsvarende pris. Vi hadde endt opp med et bygg som hadde kostet mye mer enn det ville vært verd.

Å si at vi var nedslåtte ville vært en underdrivelse. Hva skulle vi finne på nå da? Slå oss til ro med en kjedelig ferdighytte som på ingen måte var det vi ønsket oss? 

Tja, i prinsippet så måtte vi vel det. 

Løsningen kom i form av en annonse i et hyttemagasin som dumpet ned i postkassa. Ranahytta reklamerte for sin modell Vega, og vi ble sittende og studere. Se på den, du! Den kunne kanskje fungert den der, kunne den ikke?

Ikke fullt så spenstig takløsning må man jo si, men store vinduer og omtrent den riktige formen som passer til tomta. Prisen var det heller ingenting å si på.

Innsiden var vi ikke like begeistret for. Tre bittesmå soverom og knøttebad er ikke noe for oss. Vi er to voksne mennesker i komfort-alderen. Å bo trangt er vi ferdige med, for lengst.

Barna er voksne og bor langt unna, og selv om vi håper på hyppige besøk fra både familie og venner, så er det nok i praksis stort sett oss to og bikkjene som kommer til å være på hytta. Derfor bestemte vi oss for å breie oss på ett stort soverom med plass til king size. Gjestene vil bli henvist til en romslig hems på over 20 kvadratmeter, så de skal nok også sove godt får vi tro. 

I samme slengen utvidet vi hytta med 60 cm i hver ende, slik at vi får plass til et godt bad og en diger kjøkkenøy på hele tre meter. 

Altså, noe palass blir det ikke, og det skal ærlig innrømmes at vi har et snev av kjærlighetssorg over den hyttedrømmen som brast. Men, så er man jo realist da, og det er en viss trøst i tanken på at vi sparer en million og vel så det. Så får vi heller råd til å kose oss litt ekstra på hytta. :-)

Er jo ganske fin denne også da, ikke sant?